[rine]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Men helt ærlig, rine, og jeg prøver faktisk ikke å være vrang, men hvis du snakker med en som snakker helt norsk og går i norske klær og svarer Toten på opphavssted, og du LIKEVEL spør om opprinnelse, så er det jo helt tydelig at det du lurer på er hvorfor h*n ser ut som h*n gjør. Da ville jeg heller spurt om det direkte. Det føles kanskje litt pussig, men det er i det minste ærlig (og kanskje man faktisk ville satt pris på at man ikke lusker rundt grøten med sånne indirekte spørsmål).

Jeg ville i første omgang lurt på hvor i Norge han/hun kom fra, ja, hvis de ikke snakket gebrokkent. På samme måte som jeg (på ett eller annet tidspunkt) sannsynligvis ville spurt en hvit person med en eller annen nordlandsdialekt som jeg traff i Bergen hvor han kom fra. Jeg ville likevel sett på det som rart om temaet opprinnelsesland aldri skulle kommet opp dersom jeg snakket lenge med personen, eller traff han/hun flere ganger. Hvis vi f.eks hadde mye å snakke om (felles yrke/interesser og hva_har_du) er det jo ikke sånn at jeg hadde hørt etter med et halvt øre fordi jeg bare verket etter å få spørre om personen med de litt skjeve øynene kom fra Kina eller Vietnam, liksom. Så interessant er det tross alt ikke.
Jeg sitter nå og lurer på om jeg faktisk noen gang har spurt en person hvor de egentlig kommer fra, og kan ikke komme på det, (selv om det mest sannsynlig har skjedd en eller annen gang) det er altså ikke et spørsmål jeg stiller i tide og utide, men jeg forbeholder meg retten til å synes at det er OK å gjøre det hvis omstendighetene rundt tillater det. Ikke som første og beste spørsmål og som det eneste du er interessert i å vite om personen.