[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg ville ikke stolt på at "trukket fra felleskonto" vil sikre deg om han skulle stikke av med alt fysisk nei. Å få en solid avtale på plass er virkelig lurt. Da slipper dere også det ekstreme pirkearbeidet med dokumentasjon av hva som er betalt fra hvor osv om noe skulle skje. Selv om ingen ønsker å tenke slik så er det lurt å ha som utgangspunkt å tenke at brudd ofte er stygge og det er faktisk sjeldent raushet som preger deling.
Selv om jeg ikke i min fjerneste situasjon ser for meg at mannen og jeg noensinne skal oppleve et stygt brudd så ser jeg jo at det er mange rundt meg som har tenkt likedan, men som likevel har opplevd det.

For oss var det veldig greit å bare gifte oss (en fredags ettermiddag for 12 å siden), men å skrive kontrakt er virkelig lurt.

Eg forstår fremdeles ikkje heilt dette eg. Kva skal til for at ein avtale skal vere solid nok?
Vi har ein avtale der det står at alt av innbo skal delast 50/50 ved eit eventuelt brudd. Er det ikkje det som gjeld ved skilsmisse også sålenge anna ikkje er spesifisert i ekteskapskontrakt? Det kan då umulig vere nødvendig å skrive ned i detalj absolutt alt vi eig i avtalen og kven som skal ha kva ved eit eventuelt brudd?
Kva slags problem kan eigentlig oppstå i vårt tilfelle som ikkje oppstår når to som er gift går frå kvarandre? Krangel om kven som skal ha vaskemaskina kan vel oppstå ved skilsmisse også?