[Input]

Opprinnelig lagt inn av zeppelin, her.

Men HVORDAN gjorde du det? Blir innmari nysgjerrig av slike utsagn. Du har vel ikke før og etter bilder?

Nei, det var lite med bilder før altså. Men det var voldsomt rotete her, gjerne umulig å lage mat fordi kjøkkenbenken var full av oppvask, papirer og generelt rot. Ene stolen i stuen var konstant full av klær, leker og andre ting som ikke skulle være der. Alle bokhyller og andre flater var fulle av ting, jeg skjønner ikke hva engang, for det er borte nå. Det var fullstendig kaos, følte jeg.

For min del var veldig mye gjort når jeg sluttet med overflaterydding og faktisk hadde det ryddig også der ingen ser. Ting fikk sin faste plass, og nå er det bare de tingene som skal være der, som er der. Alt annet må få en annen plass. Dessuten rydder jeg hele tiden. Det er ikke lov å gå fra ting der det ikke hører hjemme.

Gulvet her er fremdeles kaos av og til, jeg er ikke av typen som gidder å rydde opp podens leker flere ganger om dagen. De får ligge til vi rydder sammen før han legger seg.

Også MÅ jeg rett og slett bare tenke at det skal være så ryddig her at svigermor kan komme når som helst. Jeg har heller ingen "støv på hjernen"-personlighet, men jeg er nødt å late som jeg har det. Lar jeg det bli litt rotete, sklir det fort ut, og det skal ikke mye til før det føles uoverkommelig for meg. Så jeg legger meg aldri før kjøkkenbenken, spisebordet og salongbordet er tomme for ting.

For min del hjelper det å vite at jeg har det veldig mye bedre nå som det er ryddig her. Jeg blir stresset og sur av rot. Også hjalp det veldig å kaste ut mannen da; ingen tomme snusbokser over alt, ingen kaffekopper som får stå i dagevis fordi vi har stillingskrig, ingen som går og legger seg på sofaen uten å ha ryddet av bordet etter middag osv.