[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det er ikke hunder man forholder seg til, men andre mennesker. Jeg kan ikke huske å ha spurt om hunden min får hilse så mange ganger selv, siden det som regel er folk som oppsøker den, men jeg synes "er det greit at?"-spørsmål er noe det blir litt i overkant sært å bli fornærmet over når man omgås andre folk. Tåler man ikke at andre henvender seg til en med høflige forespørsler ment for å ta hensyn bør man kanskje vurdere mer folketomme steder?

Har du hørt på maken!

Hvorfor skal vi som ikke er interessert i hunder flytte oss til andre steder? Mener du at jeg ikke har rett på å følge barna mine til skolen, eller rusle en tur i byen? For ofte møter man hunder når man går i gata, og de kan være innpåslitne nok selv om de går i bånd. Er det ikke den som påfører andre noe uønsket som bør ta hensyn?

Hvis jeg får spørsmål om hunden kan hilse på meg må jeg jo forholde meg til spørsmålet, dvs hunden, og ta stilling til noe som har med hunden å gjøre. Og det er jeg da altså ikke interessert i. Og veldig ofte er jo hunden allerede såpass nærme at jeg blir tvunget til å forholde meg til den. Det handler forøvrig ikke om å bli fornærmet eller ikke. Det handler rett og slett om at man ikke er interessert i å bli forstyrret med dette spørsmålet. Du sier "når man omgås folk", men det er da slett ikke sikkert man er interessert i å "omgås folk" nar man er ute og går en tur. Kanskje ønsker man å gå i sine egne tanker blant annet uten mas fra hundeeiere.