[Filifjonka]

Herlig, Kasia.

Den eldste sønnen min var livredd hunder i flere år etter at han ble angrepet av en stor hund på en offentlig strand da han var 6-7 år. Damen hadde med seg to hunder på en strand full av unger, og da begge begynte å bjeffe og knuter og dra i båndet da sønnen min gikk forbi, klarte hun ikke holde begge og valgte derfor å slippe "den hun stolte mest på". Den bet riktignok ikke, og det holder kanskje for folk som henne til å påstå at den er snill og barnevennlig. Men den sto over gutten min som lå veltet i sanden i bare badebukse og knurret, glefset og klorte. Ettav argumentene hennes etterpå var at det sikkert hadde gått fint hvis ikke barnet hadde blitt redd og begynt å løpe.