[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Selvfølgelig, men et skriftspråk som er vanskelig å lese er i alle fall en forringelse i mine øyne. Jeg syns også et det bør være et felles skriftspråk for alle. Nå har vi jo prøvd å ha to skriftspråk i mange år, og det er vel ikke særlig populært. Mener du at det er riktig om utvilkingen gir oss mange skriftspråk, trøndersk, et nordnorsk, sørnorsk osv.? Skal man lære om alle disse på skolen, slik som vi nå har bokmål og nynorsk? Dette er satt litt på spissen, men du indikerer en utvikling i denne retningen, og da kan det jo være lurt å tenke gjennom hvordan det faktisk vil kunne arte seg.

I verste fall tror jeg at en slik forringelse av det norske skriftspåket hvor flere og flere skriver all mulige slags dialekter på på stadig flere arenaer på sikt vil ødelegge norsk skriftspråk i en slik grad at at det baner vei for engelsk. For jeg tror nemlig at et felles skriftspåk er viktig, og i et land der man snakker så vidt forskjellige dialekter kan man ikke ha ett felles skriftspåk dersom alle i sterk grad skal få basere sitt skriftspråk på dialekt. En annen alternativ utvikling som kan være en konsekvens av dette er at dialektene etter hvert blir normaliserte fordi behovet for et mer normalisert dialektbasert skriftspåk vil dukke opp, og da sitter man til slutt igjen med et normalisert språk både skriftlig og munntlig.

Vel, nå var dette bare fabuleringer og å trekke utviklingen veldig langt både i tid og tanke. Men jeg tror uansett at man ikke skal være naiv og tro at en utvikling som vi nå kanskje ser starten på nødvendigvis er et gode for det norske språket på sikt med mindre man syns at alle forandringer er til det gode uansett.

Jeg klarer ikke helt å se hvor de mange skriftspråkene kom inn, men det er i hvert fall langt fra det jeg snakker om. Jeg snakker om en bevegelse mot et mer lydrett skriftspråk, som for øvrig har vart lenge, og jeg tror at muntlignær, digital kommunikasjon vil påvirke den prosessen. Kanskje vil vi se en utvanning av dialekter som pågår parallelt, eller kanskje vi vil se at disse muntlignære arenaene nettopp styrker bevisstheten omkring dialektens verdi?