[noen]

Her sitter jeg altså med en eske full av "hobbyposer" og ambisjoner om figurproduksjon hver dag fram til jul. Sammen med ungene. Hva tenkte jeg egentlig? Vi gikk løs på selve esken i går. Den skal i følge Shane med den merkelige dansk/vestlandske talemåten sin, transformeres til et juleverksted. Vi kom ca halvveis. Vi er altså kommet bakpå før julekalenderen egentlig har startet.

I dag åpnet vi første pose, og vi er nå eiere av vår aller første limpistol. Og noen isoporkuler, knapper, fjær og ymse. Følgende samtale utspilte seg:
Jeg: "Dette blir jo gøy! Og det ser jo ikke vanskelig ut i det hele tatt! "
Viktigper 6 år: "Mamma, det sa du i går også da vi skulle lage verkstedet."
Viktigper 4 år: "Og det gikk vel ikke særlig bra, mamma?"
Viktigper 6 år: "Vi ble jo ikke ferdige en gang!"



Vel, jeg går på med liv og lyst. I dag skal vi lage første figur og ferdigstille verkstedet.

Og ja, denne tråden hører bedre inn under "Helserelatert" enn "Hobby" eller "Fest og høytid". Dette angår noens mentale helse og velvære.

Det er denne jeg snakker om:

Ønsk meg lykke til. Det kan hende det kommer bilder etter hvert. Av mann og unger limt fast til veggen, dekorert med fjær, knapper og perler.