[Joika]

Jeg er jo "alenemor" (85 %+). Jeg hadde sittet i litt samme situasjon om jeg ikke hadde valgt å ta en utdannelse som ga meg en bedre inntekt. Jeg priser meg lykkelig for de fornuftige valgene jeg tok. Tjener nå greit, har fine arbeidstider og er oppadgående inntektsmessig.

Jeg er enig i at det finnes mange skjebner og at man skal være veldig forsiktig med å dømme. Men jeg føler vel også litt at enkelte kunne satt seg selv i en litt bedre situasjon om de reflekterte litt mer over valgene de tok. Om de fikk valgene da, riktig nok. Jeg er fullt klar over at ikke alle får tilbud om å utdanne seg med overgangstønad i ryggen osv, men jeg har venninner som takker nei til dette for deretter å flytte hjem til foreldrene sine og bo der pga dårlig råd.