[Hannah]

Det er stor forskjell på uføretrygdede, både hvordan de er som personer, og hva de er uføretrygdet for.

Min mor (ja det ligger i familien) er 100% ufør, og hun er ikke i stand til å gjøre arbeid for trygd. Hun har mer enn nok med å takle hverdagen med smerter, trettet og stivhet som følge av sin sykdom. Hun betaler for vaskehjelp selv, fordi hun er så dårlig at hun ikke kan vaske huset selv engang.

Jeg derimot har mitt å stri med, som så absolutt preger hverdagen min. I perioder er jeg så dårlig at jeg ikke er i stand til å ta meg av hus og barn engang, og langt mindre gjøre noe arbeid, men andre perioder er jeg såpass fungerende at jeg klarer å arbeide litt. Heldigvis er de gode periodene lengre enn de dårlige, men jeg er avhengig av å ha tid til å ta meg inn i hverdagen for å ikke gå på en diger smell.

Nå var det ikke meningen å overta hele diskusjonen her, og tyte om mitt. Jeg følte bare for å gi et bilde av at det ikke nødvendigvis er sånn at "de trygdede" ikke vil jobbe, men bare ta imot mest mulig penger. Det er store individuelle forskjeller her, som ellers i samfunnet.

Jeg tror at det beste for de fleste er å ha noe fast å ta seg til, og få sjangsen til å føle seg til nytte for andre. Men for noen så går det bare ikke, selv om det ikke viser utenpå.