[My]

Vi hadde en massiv diestreik fra ca 3-4 mnd til 7 mnd. Det var et slit. Kunne aldri være lengre hjemmefra enn at vi kom oss inn og fikk lagt oss inn på soverommet med lyset av for å amme når det nærmet seg måltider. Etter 7 mnd gikk amming på dagtid (i dagslys og sittende) greit, men interessen dabbet gradvis av og fra ca 10-11 mnd var det kun amming på natta/morgenkvisten. Her ble det derfor tvungen avvenning rundt 14-15 mnd fordi jeg fikk sterkt behov for å sove hele natta da jeg begynte å jobbe (i tillegg til at jeg måtte reise bort noen dager med jobben). Ville hun hatt om dagen skulle hun fått det lenger.

Jeg merket stor forskjell på da det var diestreik og da hun bare mistet interessen for dagamming. Under diestreiken gråt og raste hun, spente seg i bru, snudde seg vekk etc med det samme hun ble lagt i ammestilling. Jeg følte at denne perioden ble satt i gang etter at jeg hadde tette, vonde melkeganger og derfor prøvde å amme oftere og i underlige stillinger ("tvillingstilling" slik at underkjeven hennes kom mot knutene) slik det stod i brosjyren. Ble nok for mye stress for henne stakkar. Bebreidet meg selv veldig etterpå og følte at jeg hadde ødelagt alt som var av kos når det gjaldt amming for vår del. Angrer veldig den dag i dag (hvis det er det som er årsaken), det ødela så utrolig mye. Men som sagt, fra hun var 7 mnd gikk det fint igjen en periode. Prøvde bare å legge henne til en gang vi satt på en flyplass, masse ståk og lys, jeg satt oppreist, litt sånn "ja særlig at dette går". Hun tok tak og diet skikkelig! Det var nesten så jeg begynte å gråte av glede der og da.

Da hun gradvis mistet interessen for dagamming, etter at hun begynte med fast føde reagerte hun på en helt annen måte. Når hun ble lagt til så hun bare dumt på meg, smilte litt og pirket litt på brystvorta med fingeren. Som om hun ikke skjønte vitsen. Selv om hun var sulten og gjerne ville ha når jeg ga henne grøt. Kanskje hun sugde litt før hun ikke gadd mer. Ikke fordi hun var distrahert eller ukonsentrert, hun bare gadd ikke og var helt fornøyd.

Kan forresten tilføye at hvis jeg skulle fulgt legens råd (helsesøstra la seg ikke borti det) hadde det blitt ammeslutt mye tidligere hos oss, for hun mente jeg skulle begynne med nattavvenning etter ca 7 mnd. Jeg valgte å fortsette med nattamming likevel, siden det var den eneste tiden hvor ammingen gikk problemfritt. Jeg hadde dessuten ingen problemer med å våkne og amme om natta selv, før en stund etter at jeg begynte å jobbe.

Håper det er bare en periode, og at interessen tar seg opp igjen! Ro rundt ammesituasjonen er viktig, det var i allefall en absolutt nødvendighet hos oss.