[Darth]

Flott skrevet!! Og så sant, så sant.

Det er mange innvandrerkvinner som er utrolig gjestfrie - men det er vanskelig for dem å ta det første steget på grunn av språk, en følelse av underlegenhet etc. Nå er jeg så heldig at jeg er lærer, og da jeg var lærer på voksenopplæringa ble jeg og familien min tidvis oppfostret på matgaver fra flotte damer som ikke visste hva godt de skulle gjøre for meg. Jeg syns jo ikke at de skyldte meg noe så klart, men behovet for å vise takknemlighet er sterkt i alle kulturer tror jeg. Det å takke - men vi takker på ulike måter . Jeg lærte fort at mat er greia med innvandrerkvinner som har lav utdanning med seg - dette er noe de virkelig kan, noe de er kjempegode på. Det er også gode til å regne (les: Gode til å lage og beregne mat - noen av de mest talentfulle brøkregnerne jeg har møtt er somalske damer - de vet det bare ikke selv). Vi byttet oppskrifter og koste oss - jeg har lært mange nye nordmenn å lage Verdens beste - det er ei kake som faller i smak hos veldig mange . Så ja - vi må tørre å gi litt av oss selv for å få et godt samfunn og et godt liv - dersom vi bare forventer at andre skal gi og tilpasse seg og forstå så blir det stusslig. Men det er vel kjennetegnet på misfornøyde mennesker i grunn - at de har vesentlig større forventninger til andre enn til seg selv.

Og så må jeg bare skyte inn en solskinnshistorie fra privaten. Noen av våre aller beste venner er en vietnamesisk mann, hans norske kone og barna deres. Da eldstemann var liten, og jevngammel med deres datter, var han mye sammen med pappaen og datteren. Pappaen var på den tiden hjemmepappa. Som toåring forsto min sønn vietnamesisk, hehe. Dessverre har det blitt borte, men unger ser ikke hindringer og problemer med språk på samme måte som vi gjør.