[Guava]

Det er veldig vanskelig å båssette en del av høyreekstremismen i Norge.

Nå kjenner jeg best "kristenfundamentalisme" og der er det vanskelig å bruke ett begrep.
Motivasjonen for synspunktene varierer også veldig.

Det som tradisjonelt har blitt kalt kristenfundamentalisme er mer tuftet på "Bokstavelig bibeltolkning som norm". Det har i noen tilfeller vært kombinert med kulturfundamentalisme og nasjonalisme, men der er det ingen automatikk.
Så har man dem som er nesten rene kultur-kristen-ekstremister. Disse bruker sjeldent teologi i begrunnelsene sine. Der er det kulturen, det nasjonalistiske osv. som er fokus. Der er ikke den personlige troen eller Bibelen særlig viktig. I ABBs tilfelle kan det virke som om det er kulturen som er fokus (uten at jeg har lest manifestet). Bibeltolkninger og endeløse bibelversbegrunnelser har jeg ikke hørt at finnes fra den kanten. Det er historie og kultur som er poenge hans (i likhet med en del andre fanatiske retninger). Dette finner man mange paralleller til i den "muslimske" verden. Kulturelle muslimske aktivister som ikke egentlig har noe særlig forhold til "troen", men som bruker islamsk tradisjon og kultur som motpol til trusselen utenfra.

En del troende bibelfundamentalister er sterkt tilhenger av Israel og begrunner dette teologisk.
Noen ikke-troende som er politisk til ytterste høyre er også sterkt tilhenger av Israel, ikke fordi det har noen teologisk betydning, men fordi man anser Israel som en viktig buffer mot den arabiske verden.

Nazister hater jøder. En del høyreekstreme som har antisemittiske ideer hater også jøder. De som har middelalderforbilder/vikingforbilder havner ofte i den kategorien. De liker verken jøder eller arabere. Hos noen blir også den "kristne" kulturen i Norge vanskelig og det norrøne fremheves.

Jeg tror man skal være veldig varsom med båssetting. Det finnes en del svært skremmende ideer i "høyreekstrem"-landskapet. Dette må angripes fra mange kanter.