[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg er ikke Harry Hole-sart, jeg tålermye blod og gørr, men jeg fikser ikke at barn har det vondt. Da kverner og kverner det inne i hodet mitt, og jeg får katastrofefantasier om mitt eget barn, og plutselig stortuter jeg over ting som ikke har skjedd.

Jeg er egentlig veldig sånn barne-sart jeg også, men The Road gikk merkelig nok greit. Det var definitivt den skjøre og evigsterke kjærligheten mellom far og sønn som gjorde mest inntrykk. For meg egnet den grå, kalde, dystre, vâre stemningen seg godt på et iskaldt hotellrom i London i januar, men er kanskje ikke like ideell i sommersola.