Fordeler er en varm, myk koseklump å ha i fanget, og som holder en med selskap når man er alene. Er det andre fordeler egentlig? Barna lærer å bry seg om et levende vesen, det er jo et poeng forresten.
Bakdeler er røyting, man blir bundet til hus og heim i forbindelse med ferier osv. Avhengig av å ha pass uansett hva man skal, selv om katten kan klare seg et døgn eller to om man setter frem nok mat og vann. Det forutsetter jo at man ikke har et matvrak, som mååå spise opp alt med en gang. Da må noen komme innom å mate. Dessuten er det ikke noe særlig for kattens del å være så lenge alene, og i hvert fall ikke om den må være bare inne. Du må skifte på kattekasse med jevne mellomrom.
Den må steriliseres med de utgifter det medfører, og den skal ha vaksiner med jevne og ujevne mellomrom. Ormekur et par ganger å året.
Er medlemmer av familien allergisk, så tror jeg rett og slett jeg hadde droppa det, for å trigge noe mer er unødvendig. Men det er nå min mening da

PS: Har hatt katt nærmest konstant fra jeg var 17 - 18 og helt til minsten var 1 år. Det er veldig koselige dyr, misforstå meg rett.