[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Dersom man er trygg på at ungdommen vil det og vil ha det greit, og stoler på at den ikke drar huset fullt av gærninger,

I min egen ungdom så var jeg lynende forbanna på mine foreldre som aldri lot meg være alene hjemme ei helg. Pappa var laksefisker, så de dro bort hver helg på sommeren, og jeg jobbet, og da måtte jeg enten ha barnevakt, eller ligge hos slektninger de helgene. Jeg raste...16 år og BARNEVAKT...hvor teit var ikke det??

Jeg sto på mitt, og står på det ennå: jeg kom aldri til å dra huset fullt av folk. Til det var jeg for fornuftig, for jeg viste at det kom foreldrene mine til å oppdage, og så gadd jeg ikke all ryddingen. Mens mamma og pappa sto på sitt, og mente at om jeg ikke ba inn folk, så kom ryktene til å gå, og faren for at folk kom uansett var stor.

Jeg raste fortsatt.

I dag så skjønner jeg dem veldig godt. Jeg kommer neppe til å etterlate mine egne tenåringer her ei hel helg, pga de samme argumentene som mine foreldre hadde. Ryktene går og folk kommer ramlende inn.