De fleste kjenner vel en slik. Hva er best? Jatte med, eller forsøke å dempe dem? Jeg er ekstremt jevn i humør og lynne, og greier ikke henge med helt i svingene da det gjelder mennesker som svinger mellom ytterpunktene i så stor grad. En uke er de verdensmestere, tøffe og flinke og fortjener masse ros , den neste ligger de på sofaen og piper fordi de er forkjølet. For en introvert snåling som meg blir det helt gresk, og jeg tenker at "jamen, var det ikke du som var så sterk og tøff for et par dager siden?" Det er ikke en mennesketype jeg oppsøker (og det går nok begge veier!), men man velger som kjent ikke familie og kolleger selv.
