[Katta]

Jeg ofte hverken presenterer meg eller blir overrasket når det er noen jeg kjenner. *for langt inn i mobilalderen*. Jeg kan imidlertid bli overrasket når noen ikke har meg på lista si. Som sjefen. Hun tror jeg ikke har funnet ut hvordan man lagrer nummer. Hun er en god sjef altså, men opererer med telefonlister på papir.

En annen ting som forundrer meg med mobilalderen er at man tar mobilen overalt og til alle tider. Mobilsamtaler har liksom pri fremfor den samtalen man er inne i med et menneske som står der. Det synes jeg til tider er plagsomt. Jeg synes for eksempel det er rart når jeg snakker med foreldre om barnet deres og det kommer inn både tre og fire samtaler de må svare på i løpet av en halvtime (og da tenker jeg ikke på folk som står på parkeringsplassen og tripper).