[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Brutus_, her.

Det er anklager mot naboer som leverer inn "falsk" anklage på løs hund. Det er faktisk, utrolig nok, lov å ha hund løpende i det offentlige rom. Så at folk prøver seg når man tror seg usett er vel ikke urimelig å anta, med en forarget og observant nabo som har har sett slipp av hund i smug. Jeg har selv måttet takle en nabo sin hund, bundet til og med, i heis, som reiser seg på to med labbene på et tre år gammelt barn. Og jeg må ta tak i dyret til eierens forargelse. Folk blir lei av slikt.

I vårt borettslag er det ikke lov å ha hund løpende fritt. Det er 100% båndtvang i borettslaget. Bånd, ikke "under kontroll. Bånd, eller hundegård.

Det har vi respektert 100%, og aldri har hun vært løs i borettslaget (eller i skogen for den del, vi har ikke 100% kontroll på henne, derfor må hun være i bånd) Derfor har absolutt ingen nabo sett vår hund "sluppet i smug", det er jo dessuten ganske umulig inni et borettslagområdet, altså omringet av hus, å tro seg usett. Derfor vet vi at anklagen om at vår hun har vært ute på tur uten bånd er falsk. (Med mindre det altså er vår nærmeste nabo, som er den eneste som har mulighet til å se ned på vår veranda, som har rapportert at hun gikk, inne på en innegjerdet veranda i andre etasje uten trapp, med høyt rekkverk. Hunden har ikke sjangs til å komme seg herfra (men nevnte nærmeste nabos katt hopper fra deres veran da til vår, den er hakket mer spretten, kan man si... den klatrer jo også på garasjetaket, heller ikke det er aktuelt for hunden...) og har derfor i sommer fått lov til å legge seg ut der. Hun trives best der vi er, og vi så ingen grunn til at hun skulle tvinges til å ligge inne på stua (bundet da, for å ikke gå ut og inn slik vi folkene kunne) når vi altså hadde åpen dør og gikk inn og ut. Men det er altså ikke "slipp i smug" eller hund som løp fritt uansett. Og ifølge styreleder akseptabelt at hunden er på den verandaen.)

forøvrig, jeg er meget klar over at andre ikke har samme hengivenhet for hunden vår som jeg gjør. Og det skal ikke mye til engang, jeg kan jo ikke akkurat si at jeg er sånn superforelsket i vesenet, men jeg har akseptert at hun bor her. I alle fall midlertidig. (Det er en helt annen sak, jeg er klar over at folk flest nok er mer glad i dyrene sine, men de har vel da også stort sett valgt å anskaffe dem...) Jeg opplever når jeg går på tur at jeg stadig treffer folk som viser større hengivenhet for dyret enn jeg selv egentlig kan påberope meg å ha jeg da, bare fordi "hun har så pent ansikt" eller "jeg tror barnebarnet mitt har samme type" og de synes synd på henne fordi "har hun fått en hudsykdom?" (eller "det ser ikke ut som om hun har så mye pels" som barna i barnehagen sa i dag). Jeg synes jo forøvrig også synd på henne fordi hun har denne sykdommen da, dog må jeg si at jeg synes det er verre med uvi'en hun har som en konsekvens av sykdommen, enn at sykdommen har gjort at hun har mistet en del pels. Uvi er vondt. Pelsavfall er bare.. synlig.