[Høyt&Lavt]

På et seminar jeg var på en gang lærte vi en svært forenklet skisse for hvordan en koflikt utarter seg: 2 kamphaner i midten, "alle alndre" rundt i ring, med forskellige roller. Denne skissen fikk vi rask opplæring i, med beskjeden at denne kan brukes til barn i de fleste aldre, bare man tilpasser vinklingen og språket: til halvstore barn og ungdommer kan man bruke mer direkte språk, mens til de små må man bruke mer milde tilnærmingsmetoder, nettopp for å skape flest mulig vinnere i situasjonen.
Disse andre rollene rundt hadde navn som publikum (de som alltid bare ser på, ikke gjør noe, hverken fra eller til),vedbærere (de som fyrer opp under konflikten med ård om hva den ene skal gjøre, eller kommer med kommentarer av typen "mere blod", eller somr ett og slett bare gir støtte for å oppildne den ene parten,) og så var det hente voksen (eller også veldig forenklet kalt sladrer) , det er de som henter backup. Som er det riktigste å gjøre. Mener å huske at det var en rolle som het blande seg (den som går i mellom kamphanene) men den husker jeg veldig dårlig, kanskje fordi det er en rolle som er utrolig vanskelig for barn å ta på en god måte, og at man derfor ikke fokuserer særlig på den ovenfor barna?
Poenget med denne skissen var å lære barna at de rundt en uebahgelig episode også har ansvar: ansvar for seg selv og sine handlinger, om det er å gjøre ingenting eller gal ting. Lærer Bjørndals metode er nok ganske innenfor denne skissen tenker jeg, med sine egne kreative virkemiddel. Og så lenge man ser an alder, gruppa, osv, så synes jeg det høres ut som en bra metode. Iallfall et viktig ledd i en prosess mot å få slutt på noe som ikke er greit.

Jeg har selv hatt gruppesamtaler helt ned i 6-7års alder rundt skissen kamphane 1 og 2, med div roller rundt. Men jeg ville aldri finne på å konfrontere de elevene med negative roller så direkte som Lærer Bjørndalen gjorde, men jeg tror faktisk barn kan ane konseptet likevel, og så modnes lærdommen forhåpentligvis...