[Bluen]

Etter å ha lest hovedinnlegget én gang til, tenkte jeg skikkelig igjennom hvordan jeg ville reagere hvis noen var misunnelig på meg. Som sagt er ikke det noen velkjent opplevelse, men jeg tror nesten jeg ville satt litt pris på det, faktisk. I ufrivillig barnlös-åra overskygget fölelsen av å väre mislykket på fertilitetsfronten det meste, og det ble lett til at jeg ikke greide å se hva som faktisk var bra i livet mitt. Hvis noen skulle finne på å misunne meg jobben, mannen eller hva det måtte väre, kunne det väre en nyttig påminnelse om at alt faktisk ikke var like mörkt som jeg selv syntes. Kanskje kunne det hjelpe meg til å bli litt mer ydmyk og fornöyd tross alt.