[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av United, her.

De som vasker redder jo ikke liv akkurat, man fjerner bare dritt og støv etter andre.

Og det er nettopp denne holdningen jeg vil til livs. Når man vasker, fjerner man bare dritt og støv etter andre, det er liksom ikke akkurat som de redder liv.

Vel - jeg tviler f.eks. på at det hadde vært så greit å være på sykehus i lengden, om ikke det ble vasket. Hvor trivelig hadde det vært på arbeidsplassen din om ikke en eller annen kom og fjernet dritten og støvet etter deg når du er ferdig på jobb?

Og det er mulig hjemmehjelper ikke redder liv, men du verden for en utrolig viktig jobb de har likevel - sånn mentalhygienisk, og ikke bare når det gjelder dritt- og støvfjerning. Som tidligere nevnt, betyr hjemmehjelpen vår at mannen min og jeg har en bekymring mindre i hverdagen - en bekymring mindre som gngager på oss som par. For mange eldre mennesker er hjemmehjelpen en av de få personer de har kontakt med fra verden utenfor leiligheten.

Tenk hvor mange som faktisk har som yrke å fjerne dritt og støv etter andre, som ville blitt sårt savnet om de plutselig fant ut de ikke gadd lenger, fordi de ble lei av å bli sett ned på, som mange tydeligvis gjør. Og bare ideen om at man ikke skal kalle noen som vasker "engler" eller andre typer ord for å uttrykke takknemlighet, fordi de ikke redder liv, det blir rett og slett bare for nedlatende i mine ører.