[Milfrid]

Jeg er enig med Smilet her. Og er 100% overbevist om at jeg kunne vært syk med min diagnose, om jeg hadde den rette innstillingen. Jeg mener, helt ærlig, at en av grunnene til at jeg fungerer (i følge legene) usedvanlig godt etter de operasjonene jeg har hatt er at jeg vil fungere. Nå snakker jeg altså ikke om syke mennesker generelt, men om de som har akkurat det samme som meg.

Ok, det finnes mennesker som får alvorlige komplikasjoner, og for dem nytter det lite med en positiv innstilling. Selvfølgelig ikke. Men for oss andre handler det mye om hvordan vi tar det.

Jeg har forøvrig en venninne som også er tarmsyk, dog en annen sykdom, og hun snakket alltid sykdom, alltid negativ, hadde alltid vondt og det var inn g ut av sykehus med leger som ikke fant noe eller forstod noe. Så fikk hun barn og noe annet å tenke på og mindre tid til å kjenne etter, og vips såmer hun mye bedre på alle vis. Jeg er veldig glad i venninna mi, men der var tider jeg hadde lyst til å filleriste henne for å få henne til å snakke om noe annet enn Sykdom og hvor fælt alt var.

Altså, jeg sier ikke at man kan tenke seg frisk fra sykdommer, at man kan få smerter til å forsvinne og sår til å gro. Det finnes også forskjell på sykdommer. Og jeg har også mine øyeblikk hvor jeg blir redd for framtiden og hva sykdommen kan føre med seg av faenskap. Men jeg mener at en god del mennesker, som meg, kan ta valg som gjør at sykdom blir lettere å bære. Man kan forbanne skjebnen, eller man kan leve med det.

Jeg hadde en kollega med leddgikt som kom på jobb klokken 05 om morgenen fordi hun hadde så mye smerter at hun uansett ikke fikk sove. Og når jeg spurte om hun ikke heller ville være sykemeldt når hun hadde så mye vondt så var svaret at nei, smertene hadde hun jo uansett, og hun likte både jobben og kollegaene. Jeg synes det var ganske tankevekkende.

Så nei, jeg tror ikke man kan tenke seg frisk og jeg innser at det er sykdommer hvor det er vanskelig å se lyspunkter. Men jeg tror likevel at mange kan påvirke sin egen situasjon ved å fokusere mer på hva man klarer enn på hva man ikke klarer.