[M@M]

Selvfølgelig er det helt normalt å ønske seg et barn som er friskt. Det gjør vel alle. Men, det er jo ikke sikkert man er så heldig. Livet er så skjørt, og det skal ikke så mye til før noe går bittelitt eller mye galt når et menneske blir til. For meg er det verste setningen som svigermor kom med "ørten" ganger før vi fikk poden. "Det er det samme hva det er (gutt eller jente) bare det er velskapt." Selvfølgelig håpet vi på et friskt barn, og var så heldige å få det, men vi hadde ingen garanti for det. Og barnet i magen var like mye elsket, og like velkomment, uansett. Nå har vi slitt lenge, og hatt utallige aborter, i jakten på lillebrøster. Alderen øker og jeg er klar over at vi ikke er garantert et velskapt barn om vi skulle være så heldige å få en til. Selvfølgelig håper vi på det, men et barn med en eller annen skavank vil også bli ønsket velkommen.