[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg er litt med rine jeg også. Jeg syns de som er udiskuterbart syke, som feks Jessica kan få et svar om at ok, vi ser tegninga - og ferdig med det.

Men jeg skjønner ikke helt med med omskolering. Såvidt jeg skjønner så er det sånn at dersom man blir syk og ikke kan ha den jobben man hadde så får man støtte til utdannelse til en annen jobb. Men noen ganger finnes det jobber man kunne tatt som ikke krever noen utdannelse - likevel får man dekket en utdannelse. Det skjønner jeg ikke helt.

Om man ikke kan jobbe på kontor - men kan jobbe i barnehage. Hvorfor skal man da få dekket utdannelse til pedagog? Er det ikke da grei skuring å være assistent også får man utdanne seg til pedagog på egenhånd?

Jeg er ingeniør. Betyr det at hvis jeg ikke lenger kan jobbe som ingeniør så trenger jeg ikke ta et arbeid i lavere utdannelsesklasse? Det er det offentlige som må spandere på meg? Det er jeg ikke enig i.

Om man trenger støtte til utdanning for å få en jobb overhodet - ok. Men finnes det en jobb man kan ta så tar man vel den og videreutdanner seg selv?

Min venninne jobber for tiden full stilling samtidig som hun er fulltidsstudent og har tre barn. Alene. Det er mulig det altså. (Det er veldig slitsomt da. Men det går.)

Det der har jeg tenkt også. Ifjor ble jeg utrolig drittlei, demotivert og lettere deprimert av jobben, noe som var en kombinasjon av flere faktorer som hadde bygd seg opp i løpet av flere år. I tillegg har jeg senebetennelser som kommer og går og ligger på grensen, jeg har alltid jobbet på "kontor" med mye pc-bruk. Samtidig hadde en venninne samme problemet, men ble mer psykisk satt ut av det og for henne var det totalt umulig å gå tilbake til samme jobb, og det skjønner jeg. Men uviljen til å søke andre jobber slik jeg gjorde, skjønner jeg ikke. Jeg hadde og har like stor lyst til å studere og utdanne meg innen noe annet, men det må jeg koste på selv, og det er egentlig ganske naturlig eller? Dog urettferdig for meg som ser flere tilfeller i omgangskretsen som får det uten at de er uegnet til å ta andre jobber uten å måtte omskolere seg. Da var det bedre å "holde ut" et år på avklaringspenger, som hun selv sa, så hun kunne få dekket skolepenger. Og det klarte hun, nå får hun dekket dette på privat skole som er ganske dyr i to år, innen interiør. For det første var hun i full stand til å ta andre jobber selv om man er drittlei den spesifikke jobben og bransjen man jobber i. Jeg byttet jobb og er fortsatt ikke storfornøyd og har utrolig lyst til å studere, men vet ikke om vi har råd. En annnen venninne har fått kostet på 3 år (og betalte siste 4 år selv) innen ingeniørfaget, men jobber nå som lærervikar fordi hun ikke har fått jobb, samme yrket som hun ikke kunne fortsette med da hun startet på omskolering etter lang sykemelding (krangel og uenighet med kollegaer og rektor, nakke-skulderproblemer). Ei annen bekjent sleit veldig på jobb som selger og hadde trøbbel med sjefen, fikk videreutdannelse et år innen interiør og jobber nå som lærer innen faget, flott for henne, men skal virkelig NAV betale dette?
Poenget mitt er at det for noen virker "lett" å få kostet på utdannelse som man kanskje burde ha kostet på selv når man ikke er så syk at man kan ta andre jobber. Da går det mer på sin egen økonomi, kresenhet og "holde ut" med å hvor kjipt det er 1 år uten å gå tilbake på jobb, for å få kostet på utdannelse.