[Hønni]

Opprinnelig lagt inn av Saint, her.

Jeg er enig med deg. Hvorfor skal det alltid være slik at vi kobler mat mot følelser - og da helst godteri både som trøst og glede?

Eller hur!

Jeg har en broket fortid med mat. Mat har vært trøst, straff og kos.
Nå har jeg sluttet å tulle, men tar meg fortsatt i at jeg må ha noe godt å spise når jeg skal kose meg.

Men for all del, mat er godt og det hører med. Men mat! Ikke godis!
Hvorfor kan de ikke heller bake fastelavensboller med ungene?
Eller bare ha karneval? Jeg fikk en besk smak i munnen når det guttene gledet seg til med karnevalet var godteposene og ikke utkledningen.

I den forrige barnehagen vår hadde de bakedag hver onsdag. De bakte bare boller og kaker. Jeg spurte om det ikke var mer hensiktsmessig å bake rundstykker når de jo likevel serverte det de bakte til trematen. Det hadde de ikke tenkt på!