[Toffskij]

Oscarsgate, Oslo
Man skal ikke leke med maten, heter det, men det er uten tvil leking med maten som gir de morsomste restaurantene. Og Oscarsgate er en sånn. De har ikke bare urtesmør, men også trøffelsmør (på Oscarsgate-tube!) og foie gras-smør (nam!). De serverer erter og oliven i kapselform, og kaviar sammen med syltet selleri og bruspulver i nydelige, runde Oscarsgate-kaviarbokser. (Synd jeg ikke fant det i meg å ta bilder.) De bryter opp nirettersmiddagen med en syndflod av hvileretter (røkt ålemousse, anyone?) og avslutter med så mange petits fours og trøfler at selv et langt framskredent sjokoladevrak som jeg nærmet meg et metningspunkt til slutt. Og de sender med deg en pose med gravet salmalaks og småkaker hjem. Kan man bli annet enn lykkelig av slikt?

Når det er sagt, brukte de litt tid på å imponere meg. Salmalaks og ravioli med hummer og kamskjell (og hvilerettene imellom!) var jo godt, for all del, men utmerket seg kanskje aller mest med at rieslingen vi fikk til var så god. Og de hadde varmebehandlet hummeren og kamskjellet litt hardt.

Men så kom posjert egg med potetpuré og trøfler (og potetgull på toppen!). Det smakte også helt normalt. Til den møtte den hvite burgunderen i munnen min og eksploderte i sublimert smørsmak. Aaaah!

Og så kom hellebarn med belugakaviar og sellerirotpuré, med de allerede nevnte erte- og olivenkapslene til. Wow. Kanskje kveldens aller beste.

Og så kom kalvebrissel, som nesten er det beste jeg vet i universet. Med søt spätlese-riesling til. Åh!

Og så kom vaktel med sånn potetkake i mange tynne lag og enda mer trøffel. Og rød burgunder, Vosne-Romanée.

Og så kom blini med raclette og pæreskum og en søt fransk vin jeg ikke husker noe som helst om lenger. Bortsett fra at den var perfekt til. Oooh!

Og til slutt altså et aldeles vanvittig dessertrush med Recioto di Soave (god!) til. Variasjoner over bringebærsorbet og hvit sjokolade i ulike former. En mørk sjokoladedessert (sjokoladecrisp, trøffel, ganache, aprikoskompott og whatnot). Bringebærmarengs på små spidd og pasjonsfruktsorbet i kjekskremmerhus med limekrem. Et digert fat med petits fours (særlig en fantastisk en av mørk sjokolade med lakriskrem inni). Madeleinekaker. Og kaffetrøfler helt til slutt.

Var det verdt pengene? Oh yes.

Passer for: folk som er virkelig opptatt av mat. Det er nesten synd å snakke om noe annet enn mat under måltidet (som tar fire timer og vel så det hvis man velger niretteren, og det burde man).