[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Det er klart det er en Fin Ting. Men når du sier du overhodet ikke kunne forelsket deg i en avholdsmann sier du at den tingen er viktigere enn alle andre Fine Ting du og den imaginære mannen kunne hatt sammen. Det er da det blir rart for meg. At den ene tingen blir så viktig. Hvis alt annet klaffer, mener jeg.
Har man ikke noe til felles blir man gjerne ikke forelsket, det sier seg jo selv.

Hvis alt anna hadde klaffa så kunne det vel ha gått greit. Men eg syns det er en viktig del av pakken! Eg har forresten ei venninne som oppdaga etter 2 år at kjæresten ikkje kunne fordra vin og vatna blomsterane med vin når dei tok et glass. Ho var faktisk oppriktig skuffa.

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Og hvis han ikke likte blåmuggost?

Det hadde gått heilt fint. Blåmuggost er ikkje sosialt samlande. Vin er. For meg.

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg sitter her og lurer på om det er helt tabu/harry/barnslig/whatever å si at man liker å være bittelittegranne full i blant. Må man bruke vin=kultur-alibiet for å være vinelsker og samtidig bli tatt alvorlig? Jeg elsker vin og er glad i drinker og sånn, liker smaken av det. Men jeg har ikke noe større forhold til det enn god vin/vond vin liksom. Jeg snakker ikke om vin med partneren min på noe annet plan enn "skal jeg ta et glass chablis da?". Jeg bruker ikke mye tid på å finne ut hvilken rødvin som er den ultimate til lammelåret. Og jeg himler litt lett over de som bruker lunsjpausen til å legge ut om alle vinsmakingene de reiser på i Frankrike. Jeg liker alkohol, jeg liker rusen og jeg liker alkoholholdige selskaper. Er ikke det greit?

Eg gjer begge deler.