[Mams]

Når det er snakk om påtrykk fra skolen ang medisinering trenger det ikke bety at barnet er et for stort problem.
Det kan også være snakk om at skolen ser at barnet ikke klarer å lære det det skal pga problemene med konsentrasjonen f.eks.

Min erfaring med skolen er at de har vært veldig flinke tilå finne alternativ for gutten min, han har vært Kulturvert f.eks.
Han har også hatt S-timer alene med lærer og vært alene med assistent utenfor klasserommet. Med andre ord har han tidvis hatt en optimal læringssituasjon.
Men man kan ikke forvente at en skole skal ha ressurser til at et barn kan få undervisning alene til en hver tid, dessuten vil den sosiale biten være like viktig.

For vår gutt var ikke de tiltakene skolen satte inn nok.
Delvis skyldes noe en envigvarig utredning (sommel fra PPT sin side også) som førte til at han har gått glipp av VELDIG mye på skolen. Siden starten på 4 klasse er det faktisk ikke mye lærdom som har gått inn. Noen lærere gjorde dog en god jobb, men en lærer gjorde en ELENDIG jobb. (det gjaldt for hele klassen)

Gutten min har gått på medisiner i 1 år.
På det året har han tatt igjen alt det tapte i engelsk, og er blant de flinkeste til å prate og forstå språket. Skriftlig er det noe helt annet.
I alle de andre fagene har han også hevet seg betraktelig, og ligger ikke så langt bak lengre.
Vi har vært utrolig heldig med skolen, de 2 siste årene har han heller ikke hatt lekser.
Det fordi hans medisiner virker ikke lengre når jeg kommer fra jobb, og for å ha fokus på mestringsfølelsen (som tidvis kan være virkelig elendig hos barna) har de valgt at han gjør lekser på skolen med assistent, hvor han med medisiner har klart å sitte stille å gjøre det han skal.

Vi har gått fra å dra på foreldresamtaler som er bare pyton, til å gå på foreldresamtaler som forteller om en gutt som gjør stor fremgang.

Beskyld meg gjerne for å dope sønnen min for å få et roligere barn.

Men jeg er sjeleglad for at med medisiner så ser jeg den gutten jeg vet er inni gutten min.
En gutt som er glad og egentlig utrolig snill.
Dessverre blir det ofte overskygget ellers, men med medisiner kommer da de beste sidene frem i han, siden de negative som skyldes hans sykdom tones ned og ikke er mest fremtredende.

Kan legge til at selv om et barn får medisiner mot AHDH så er det ikke det samme som at de er stille og rolige nikkedukker som bare sitter i sofaen og sier ja, mamma.
ADHD er så mye mye mer en hyperaktivitet.
Konsentrasjonesproblemene er gjerne det som bekymrer foreldrene mest, for det påvirker skolegangen.
For vår del var det også de voldsomme humørsvingningene og mangel på forutsigbar reaksjon som var tøft. Manglende impulskontroll er ei heller det beste.

At han var høyt og lavt og aldri satt rolig var jo ikke problemet.
Han er roligere med medisiner, men sitter langt fra rolig hele tiden.