Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Problemet med det er vel helst at mange leger og ernæringsfysiologer temmelig kategorisk avviser at kostholdsbehandling kan ha noe for seg.
Forøvrig er jeg enig ifh til barn, men hva er det egentlig man er "redd" for ved å kutte ut gluten og melk i kostholdet? Jeg ser liksom ikke helt hvorfor det skal potensielt kreve oppfølging av lege og ernæringsfysiolog, om man gidder og lese og anstrenge seg bittelitt. For voksne, altså, og gitt at man prøver i en begrenset periode for å bedømme effekten...
Men kanskje det bare ikke føles som noen stor greie for meg da jeg spiser lite melkeprodukter og bakervarer i utgangspunktet?

Man er ikke redd for å kutte ut melk og gluten sånn sett. Det er bare det at for å få til dette så må man kutte ut så innmari mye av den tilgjengelige maten. Og det drar med seg risiko for at man ender med ensidig kost og mangel av næringsstoffer. For et barn vil jo dette kunne gjøre ganske stor skade.