Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Joda. Men hva hvis du hadde vært faren i dette scenariet, og moren var en voldelig psykopat som hadde manipulert og løyet seg til daglig omsorg? Ville du ikke da følt det som din plikt å beholde barna hos deg, og å gå til angrep på dem som dukket opp med øks midt på natten for å ta barna fra deg med makt? (Selv om disse "noen" skulle tenkes å være dine egne sønner?)

Helt konkret?

Jeg vet om en familie med en meget dysfunksjonell mor og en fraskilt far. Hva han gjorde? Han innså at han måtte holde seg i noenlunde nærhet slik at han kunne være der for barna sine så mye som overhodet mulig.

Det synes jeg det lukter farskjærlighet av.