[annemede]

på den prinsippielle siden, så er det sånn, tror jeg, at uansett hvor mange penger man velger å bruke på helsevesenet, så vil det alltid måtte tas avgjørelser som oppleves som urettferdige og hjerteskjærende. På et eller annet tidpunkt må man si at nok er nok.
Når bestemora på 90 år som fikk et hjerneslag som gjorde at hun ikke kunne snakke lenger, eller spise. Skal man da sette i gang med operasjoner og undersøkelser for å sjekke om det er mulig å unngå ytterligere slag? Skal man gi intravenøst? Eller skal man akseptere at det er slutten?
Når nabomannen på 35 år har fått uhelbredelig kreft, og man vet at han har kanskje et halvt år igjen å leve, skal man da spytte i millioner for at han kanskje skal kunne leve i et år?

Det er grusomme belsutninger som må tas og de er så endelige.
Det har blitt sett på kostnadsbruken, og det brukes utrolig mange penger på pasienter de 3 siste månedene de lever.