Sv: 5-åring som er gått fra å like alt til ingenting
Minst mulig oppmerksomhet på "ikkelike" og forvente at han selvfølgelig spiser det som blir servert til middag.
Jeg var selv veldig kresen på maten i min barndom. Min mor laget aldri egen mat til meg. Enten fikk jeg spise eller så fikk jeg la være å heller gå sulten. Det er jeg enig i var riktig. Det som ikke var riktig var at dersom jeg ikke spiste opp så måtte jeg sitte igjen og fikk ikke gå fra bordet før maten var fortært. Da var det mat jeg likte som hun mente jeg skulle spise opp. Etterhvert skjønte hun at det ikke var veien å gå  Å sitte å kjempe i seg mat når man ikke orker mer er ikke godt.
Mine barn har alltid måttet spise det vi har hatt til middag. Jeg har oppfordret de til å smake på grønnsaker, og etterhvert fant de ut at noe var godt likevel. Minstejenta var altetende til hun var 4-5 år. Da begynte hun å si "ikkelike", men når hun ikke får mye oppmerksomhet rundt det og vi viser at vi forventer at hun spiser det som er til middag så har det gått fint. Det hender hun spiser bare potet og saus eller bare kjøtt og grønnsaker, men det er greit.
Det er forresten forbudt å si "ikkelike" ved matbordet hos oss. Det kan ødelegge matlysten til andre og derfor er det ikke lov å si. |