Jeg har lest ut bind 1-4 nå. Jeg likte de veldig godt, egentlig bedre enn jeg trodde Jeg synes likevel de første bøkene var best, og at den siste kanskje var den dårligste. Men er det sånn at alt dette ER opplevd? Eller er det en del fiksjon også? Jeg er ærlig på at jeg lar meg overraske over det seksuelle i bøkene, ikke at jeg er sjokkert over så mange av hendelsene, men at det seksuelle preger hverdagen i så stor grad hos gutter/menn, det har jeg nesten ikke trodd. Nå er det sikkert ikke sånn hos alle altså, men Knausgård fikk jo stå for alt og ingenting. Det beste synes jeg likevel var hans opplevelser ift barndom. Både det å være oppdrager/far selv, og det han opplevde i sin barndom. Det traff meg på flere punkter egentlig. Flere med synspunkter?
