[Susse]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

I dag hadde mora mi kjøpt barbiedukker til jentene. Da må jeg innrømme at jeg ikke takket pent, men heller lo høyt og nektet å ta dem med hjem. Jeg kommer også til å nevne det for hennes kjære feministvenner slik at de kan mobbe henne. Jeg og mine søstre måtte gråte oss til barbiedukker i vår barndom, hvorfor skal ungene mine ha det noe enklere?

Hehe, jeg gråt for å få Barbie, men fikk det ikke. Derfor får Ruska mi så mye Barbie hun bare måtte ønske seg.

Vi takker for alle gaver, og stort sett er det ting som ungene har ønsket seg. Hva jeg synes om dem er jo en helt annen sak, men det er jo ikke til meg !
Familien vet godt hva vi ikke synes noe om og gir alltid fine gaver. Det hender plastræl "forsvinner" etter en stund, de blir aldri spurt etter heller.