[safran]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg kan være fysisk barnslig, om jeg misliker noen (det er ikke så ofte da, men når jeg først misliker noen så gjør jeg virkelig det) så kan jeg sørge for å dulte borti dem om vi møtes i en døråpning eller korridor sånn at det gjør bittelitt vondt, og så kan jeg stille meg opp alt for nære og legge hånden på skulderen deres og klipe litt til, mens jeg snakker helt opp i ansiktet. Sånne ting.

Opprinnelig lagt inn av Finni, her.

Vel, mannen mener jeg nå har gått inn i 37-årsalder trassen...
Jeg kan være skikkelig barnslig, spesielt ovenfor mannen. Om han f.eks ikke legger klærne i skittentøyet blir de ikke vasket.

Jeg har prøvd meg på det, men irriterer meg så fælt over rotet som da blir liggende utover gulvet.

Jeg kan være sånn barnslig at jeg gjøgler for å gjøre barna flaue. Danser kårni eller raper ord og sånn.