Vi var besøkshjem i to omganger da vi bodde nordpå. Første gangen hadde vi ikke barn selv, og hadde et søskenpar hver fjerde uke som hadde eget rom. Andre gangen fikk vi en gutt på alder med vår eldste, og da hadde vi ikke eget rom til ham. Han lå på madrass inne hos gutten vår. Det er en veldig fin erfaring å ta med seg, selv om det er litt styr og pes de helgene barnet er der. Og jeg mener det at skal man først gå inn på en sånn avtale så skal man være forberedt på å binde seg for en tid. I og med at dere kjenner barnet allerede ser jeg ikke noen grunn til å frykte det?