[bina]

Legger inn med rødt jeg, da, så vi holder tråden, her.

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Ja, det finnes folk som sulter i Norge. Det forekommer saker hvor eldre har mer eller mindre sultet i hjel, både hjemme og på sykehjem. De får ikke i seg mat, og får for lite tilsyn og hjelp.

Jeg skjønner jo også at det forekommer, men det er da ikke noe Staten legger opp til og ønsker? Det dreier seg om dårlig ledelse, dårlige fagarbeidere og sviktende rutiner ja?

Det er selvsagt ikke noe som det "legges opp til", men det er etter hva jeg vet et spørsmål om penger. Eldre som burde vært på sykehjem får ikke plass, for det er ikke plass (før en annen dør og frigjør en). De får ikke så mye hjemmehjelp heller, for det er ikke ressurser til det. Man kan selvsagt si at det handler om system, men hvem er "systemet"? Det meste av eldreomsorg er et kommunalt ansvar her til lands, og mange kommuner har ikke penger til å dekke innbyggernes behov. Og mange kommuner bryter også loven. Ikke de heller av vrang vilje eller ondskap, men det er ikke penger nok.

Når det gjelder barn mener jeg å ha lest at det er en god del barn som lever under fattigdomsgrensen. Husker ikke tall. Men det er en del. En del av dem kommer kanskje fra familier hvor de voksne har tatt feile valg (rus, for eksempel), men det er jo ikke noe barna har valgt.

Men her har vi jo allerede et sikkerhetsnett som heter barnevernet?

Nei, jeg mener at barnevernet ikke alltid er så godt egnet til å fange opp dette. Der hvor barna er utsatt for omsorgssvikt, ja, men ved fattigdom? Barnevernet har heller ikke nok ressurser, det er uker og måneder med ventetid for å få saken utredet. Flytter familien i mellomtiden, så er det på ny frisk i ny kommune. Nei, sikkerhetsnettet er ikke godt nok. Det er for grovmasket.

Vi har folk i kø for medisinsk behandling, og for sykehjemsplasser. Eldre bor hjemme og får hjelp av hjemmehjelpen til å varme "Fjordland"-middager, og til å sette fram medisiner. Mange av dem burde vært på sykehjem. Det ligger folk i gangene på sykehusene, som kommunene burde tatt i mot, men som de ikke har plass til. Folk dør i både sykehuskø og i kø for sykehjemsplass.

Men skal vi ha en slik overkapasitet at vi aldri har kø og aldri har korridorpasienter ( som er et helt marginalt problem altså, jeg har nemlig sjekket opp tallene på akkurat det) så vil jo Norske sykehus virkelig koste flesk!!

Selvsagt vil det koste. Og det er jo derfor vi ikke har nok kapasitet. Men for den det gjelder føles det selvsagt helt forferdelig uansett. Hvis du står der i den situasjonen at du selv eller en i nærmeste familie har behov for en operasjon, eller for sykehjemsplass, så oppleves det grusomt å få beskjed om at det er ventetid. Så igjen handler det om penger.

Det er mange mentalt syke som ikke får hjelp. Mange av dem fordi de ikke vil ha hjelp, og tvang sitter langt inne i norsk helsevesen. Det finnes rusmisbrukere som ønsker hjelp, men ikke får det.

Det er mye elendighet i Norge.

Er det mye?

Mye, mye... spørs hva man måler det opp i mot. Jeg mente ikke mye som en måleenhet, men mer som et svar på ditt opprinnelige spørsmål. Ja, det finnes mye elendighet. Det finnes fattigdom, hjemløse, sykehuskøer, sykehjemskøer.

Men samtidig mener jeg at vi har mye bra i Norge. Og at av og til er folk rett og slett for kravstore, og tar for lite ansvar selv.

[/quote]

Til slutt må jeg igjen understreke at jeg sier ikke at Norge er et forferdelig land å bo i, og jeg skjønner at det er mange andre land som har det verre. Det som er opprørende er at Norge i teorien er et rikt land, vi burde ha råd til både helsevesen, sykehjemsplasser, hjelp til funksjonshemmede, rehabilitering av rusmisbrukere, og så videre. Men det er antagelig noe med det omfattende byråkratiet som stopper dette. Heller ikke det fordi noen er vrange eller onde, men fordi det er så mye SYSTEM. Det er så mange søknader og behandling av søknader, så mange skjemaer, og alle skal behandles. Så mange kontorer og saksbehandlere, så mange lover og regler, så mange forhold som må kontrolleres. Jeg kan ikke si hvor i systemet feilen ligger. Men jeg vet at veldig mange opplever "systemet" som tungrodd og føler seg motarbeidet. Det gjelder langtidssyke, kronisk syke, funksjonshemmede, rusmisbrukere, barnevern, NAV.... bare prøv å få dekket reiseutgifter til legebehandling, så ser du fort at ressursene som går med til å behandle søknaden overstiger reiseutgiften i de fleste tilfeller.