[Tangina]

Slutter meg til rekken av misjonskeptikere. Jeg har bodd et stykke tid i et land som har vært nærmest for et supermarked for misjonsorganisasjoner å regne, og gudene skal vite det har ført til mye elendighet. Mange har gjort mye bra mht helse og skole, men andre (og ikke sjeldent også de samme) har skapt ufred og ulykke for folk. De verste er bibeloversetterne av den cowboyamerikanske sorten, eller de som forlanger at folk skal legge om måten å leve på så grundig at segregering blir resultatet (7. dagsadventistene for eksempel). Og de tungetalende sektene har virkelig satt i gang mye f***skap. Jeg er sikker på at målet framstår som høyverdig og riktig for hver og en av disse misjonærene, men resultatet blir ikke noe bedre av den grunn.

Og den kristne biten av meg tenker at finnes det en gud så finnes han for alle og ikke først for noen som kan redde resten. Lille meg på ti-tolv år lå ofte våken om natten og forsøkte å fatte urettferdigheten for alle generasjoner av folk som hadde dødd før de fikk høre om Jesus. Ikke å undres over, for det finnes jo ingen logisk forklaring på hvordan en god og rettferdig gud kan gi sjansen til noen og ikke alle. Og dermed må det guddommelige ligge i andre ting enn i såkalt "frelse" og det som står i det nye testamentet.