[Odelia]

Opprinnelig lagt inn av nikki, her.

Hørte på radioen at hun ikke får barnet sitt med seg hjem til Norge.Da må hun i tilfelle adoptere det.Det høres jo litt spesielt ut iom at det er hennes eget barn.

Dette stemmer ikke da hun er kommet hjem til Norge nå. Siden mannen hennes er biologisk opphav til barna fikk han foreldreretten, og så må hun stebarsnadoptere barna - selv om de er hennes biologisk sett. Men det er riktig at de måtte gjennom flere instanser for å få dette til. Den kvinnen det var snakk om på radioen (som er en annen kvinne) får ikke barna med seg hjem til Norge fordi hun er enslig. Med andre ord har hun ikke en registrert partner som er biologisk opphav til barna og dermed frafaller foreldreretten. All den tid det er fødekvinnen som jamfør norsk lov regnes som mor står altså disse barna uten noen personer som har foreldreretten til dem - selv om det skulle være kvinnens egne egg som er brukt og barna dermed er hennes biologisk sett.

I denne saken må hun nok vente på at en evt adopsjon av barna går gjennom, men også her kan det by på problemer all den tid barna ikke har noen rettigheter som norske statsborgere og det dermed teoretisk sett ikke blir Norges spillehalvdel. Må poengtere at dette bare er antakelser fra min side da jeg ikke kjenner saken.

Opprinnelig lagt inn av nikki, her.

Ja,jeg vet at hun ikke er barnets mor i henhold til norsk lov.Det burde hun jo tenkt på før hun satte igang med hele prosessen,syns jeg.At det ville gå sånn.

Problemet her er at de metodene som er benyttet i forhold til denne måten å få barn på ved hjelp av surrogat i India har vært forholdsvis "enkle" i den forstand at man har kunnet følge en slags oppskrift på dette her (uten at jeg nødvendigvis sier at det har vært plankekjøring). Den siste tiden (da snakker man om uker) har det derimot blitt foretatt innskjerpinger som gjør at disse parene plutselig blir stilt i en situasjon de ikke var forberedt på, og må gjennom helt andre systemer for å få dette i orden.

At myndighetene mener det er på sin plass med restriksjoner for slik utelandssurrogati er én ting, men det er grusomt for dem som plutselig befinner seg i situasjonen når de nye innskjerpingene inntrer. Alle vet at denne prosessen tar den tiden den tar (nødvendigvis en svangerskapslengde + mer), og da blir det i mine øyne feil at disse innskjerpingene skal ramme dem som allerede er i prosessen. Det er ikke akkurat en angreknapp på slike prosesser, men det skaper vanvittig påkjenning og stress for dem som befinner seg i situasjoner de ikke var forberedt på.

Og nettopp på grunn av dette mener jeg det er på sin plass å få forankret noen retningslinjer som kan gi en tryggere ramme rundt slike prosesser (og helst tillates i Norge slik at man slipper å justere rammene alt etter hvilket land/provins/stat man befinner seg i). Folk benytter seg jo av denne metoden okke som, og ikke uten grunn.

Når det gjelder forskjellene i de økonomiske kostnadene i f eks USA kontra India bunner vel dette mye i at forsikringsagentene og advokatene fordyrer prosessen langt ytterligere i USA enn i India. Surrogaten får som regel ikke så veldig mye for dette ut fra totalsummen selv om det er justert i forhold til hvilket land det er snakk om.

Jeg ser de etiske tankekorsene her, men så lenge man velger å benytte seg av seriøse klinikker er man vel garantert at de kun lager avtaler med kvinner i middelklassen (som da, etter min teori som forøvrig er særdeles begrenset ift indisk økonomi, har andre valgmuligheter enn akkurat dette når det gjelder å sikre sin økonomiske framtid). Om noen velger å bruke kroppen sin til å gå svanger i 9 mnd (+ alt det andre det måtte innebære å være surrogat) fremfor å bruke kroppen til å vaske kontorbygninger i vanlig arbeidstid eller andre yrker denne arbeidsgruppen kan livnære seg på, mener jeg det er en metode som kan forsvares på alle måter uten at det innebærer flere etiske dilemma enn et hvilket som helst annet arbeidsforhold. Det høres muligens kynisk ut, men for meg er hovedsaken at surrogaten står fri (i den grad man kan si det når det gjelder å måtte finne en inntektsåre for å sikre seg økonomisk) til å velge dette fremfor andre valg som kan kalles fullverdige.

Den indiske kulturen har helt klart en annen måte å se på både dette med familieforøkelse, familie og ikke minst har de et annet etisk forhold til assistert befruktning og bioteknologi som sådan. Akkurat dette er et viktig poeng i diskusjonen rundt surrogati i India, men jeg tror en del ikke er klar over hvor langt fremme (og "uselvstendige) India er på dette området, og det kan nok absolutt ha en innvirkning på hvordan man velger å stille seg i denne saken.

Det kan kanskje virke veldig idealistisk å tro at alle indiske surrogater gjør dette ut fra et altruistisk motiv (og det gjør jeg heller ikke), men det er vel ikke så utenkelig at en del indiske surrogater velger å gjøre dette nettopp fordi det er noe de ønsker å gjøre for andre fordi arvtakere er så viktig for dem selv?