[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Men han fekk ein unik kontakt med barna gjennom dei tre mnd som eg ikkje trur han ville fått uten at han hadde fått vere aleine med barna. Eg trur rett og slett mange av desse mennene som ikkje kan tenke seg å vere aleine med barna hadde ombestemt seg dersom dei faktisk hadde prøvd.

Jeg er enig i at miljøet og kjønnsrollene påvirker oss i ulik grad. Jeg tror altså at min kjærlighet til hjemmetilværelsen skyldes flere faktoerer; at jeg ikke er helt happy i min nåværende 50 %-stilling, at samfunnet er lagt opp slik at det faller seg naturlig for meg å være hjemme, og at jeg faktisk liker og trives med det. Når alt dette blandes sammen er det til tider vanskelig å skille hva som er hva fra hverandre.

Jeg tror ikke man må prøve å være alene med barna (noe menn ofte er, bare ikke satt i system) for å vite om det er noe man kunne tenke seg, eller ikke. Jeg vet om flere kvinner på dette forumet som har uttalt at de i deres hjem alltid har delt permisjonen, og at de hadde gått på veggen hvis de måtte ta hele permisjonen alene. Man kjenner seg selv som person, vet man liker og ikke liker, og ikke minst hva som funker i lengden. Slik jeg ser det, oppstår problemet først hvis begge vil være hjemme eller begge vil jobbe.

Det som er hovedproblemet slik jeg ser det, er innstillingen mange arbeidsgivere har til gravide. Eller til kvinner, for den saks skyld. Permisjonen kan man riktignok fordele og på den måten hente seg inn når det gjelder det å være tilstede, men det å gå gravid må kvinnen ta seg av, med alt det kan innebære av følgessydommer og tilrettelegginger. Kvinner bør få uttelling for graviditeten sin, den bør verdsettes som den livsnødvendige og fantastiske jobben det er å bære frem et barn, og arbeidsgivere trenger en holdningsending så de ikke gjemmer seg bak dårlige unnskyldninger når de ansetter mannen fremfor kvinnen.

Når det gjelder biologiske forskjeller, bør fokuset være å gi typiske "kvinneyrker" høyere status (og lønn for strevet), ikke å presse kvinner inn i typiske "mannsyrker".