[Milfrid]

Altså, det er mange valg jeg kan himle av og tenke at jeg aldri ville valgt sånn selv. Jeg tåler å høre det. Det som gjør meg er når noen føler for å uttrykke at de valgene andre gjør er feil, også for de som har valgt. Jeg kunne feks (fryktelig tenkt og lite reelt eksempel) si at jeg aldri kunne tenkt meg å leve slik som deg. Eller jeg kunne sagt at det er fullstendig feil å leve slik du gjør, og at du burde ha vett til å innse at du ikke bidrar til samfunnet og burde fått deg en matnyttig jobb i stedet.

Du ser forskjellen? Jeg har full forståelse for de som sier a de aldri kunne tenkt seg å være hjemmeværende selv, og at mitt liv høres dritkjipt ut. Not so much forståelse for de som i tillegg føler for å gi uttrykk for at jeg må være brødteit, og i tillegg samfunnsunyttig .