[ORG]

Flere enn meg som har reflektert over følgende: Når skal/kan en enebolig betegnes som «villa»?

Slik jeg selv ser det, må først alle disse sju kriteriene være oppfylt før man kan definere en enebolig som «villa»:

A) Ei tomt som ikke er en kvadratmeter under det tredobbelte av kommunens gjennomsnittlige tomtestørrelse for eneboliger, og med klart bedre sol- og utsiktsforhold enn gjennomsnittet på stedet.
B) Et gjennomplanlagt hageanlegg med høy standard på beplantning og anlegg (i alle fall for et stort nok areale til å oppfylle A), har man tjue mål tomt, er det selvsagt OK at halvparten er naturtomt) – minst tre ganger høyere i anleggsverdi enn for gjennomsnittet for kommunens enebolighager og absolutt minimum på ¼ million kroner.
C) Garasjeplass til minst to biler i skikkelig garasje og parkeringsplass til minst seks – sju på fast dekke av forsegggjort utførelse på egen eiendom umiddelbart utenfor.
D) Minst tre stuer (f eks spisestue, dagligstue, finstue) med mulighet for vinduer til golvet (kjellerstue kan altså ikke regnes med) og et stueareal på minst 70 kvm til sammen.
E) Minst fire soveværelser, minst ett av disse med eget bad, og totalt sett minst tre bad i huset.
F) En bolig som har utseendemessig særpreg, en bolig du ikke finner «byggeidentisk kopi» av innen noen mils radius.
G) En generell standard på boligen som tilsier at den i dag vil koste minst fem millioner å gjenoppføre i tilsvarende standard og med mest mulig likt utseende, basert på mest mulig rasjonell byggeteknikk etter dagens skikk.

Bruker man villabegrepet om sin egen bolig med lavere standard enn dette, har man altså etter mitt syn enten misforstått noe rent språklig eller finere fornemmelser og bærer på «en stor en» i magen. Bruker man det om andres bolig har man enten misforstått noe rent språklig eller viser overdreven underdanighet for eieren av den andre boligen.

Og, bare så det er sagt, vi har verken «villa» eller noe som oppfyller disse kriteriene selv, slik at jeg har noe fordekt formål med holde «de som ikke er gode nok» ute! Vår egen enebolig oppfyller ett eller to av kriteriene jeg nevnte. Vi kunne nok gjort eneboligen vår om til «villa» om det var ønskelig (forutsatt at jordstyret godkjente naboens salg av noen mål utmark til oss, og kommunen våre utbyggingsplaner og planer for opparbeidelse av utmarka, vil anta det hadde gått veldig greitt hos oss), vi kunne endelig klart det greit økonomisk i dag om vi valgte å prioritere slik – men vi har ikke minste behov for en «villa». Altså har vi en enebolig....

Hva sier dere andre?