[Molo]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jeg skjønner at det ikke er mulig å tilrettelegge overalt. Ikke alle kan ha hjemmekontor, ikke alle kan få oppgaver de kan bruke lenger tid en normert på, ikke alle kan jobbe halve dager osv. Jeg synes allikevel det bør være et større fokus på hva man _kan_ få til fremfor å bare konstatere hva som ikke går an som et slags mantra. Der er det imidlertid flere enn kun sykmeldte selv som har et ansvar. Dialogue, som Utenriksminister Støre har så klokketro på

For min egen del er det på ingen måte ideelt å ikke være 100 % frisk i kropp og sinn på jobb, men all den tid jobben er en stor del av min normale hverdag, er det viktig for meg å komme i gang.

Og du tror ikke det gjelder de fleste sykmeldte? At jobben er en stor del av deres normale hverdag? Det er ingenting normalt ved å sitte pal hjemme og stirre i en vegg, livet har rast sammen og man lurer på om man noensinne kommer seg ut og virker igjen. Klart det er viktig å komme igang igjen, men jeg tror neppe kutt i sykelønn er veien å gå.