[Divine]

1. Nive To Five. Morsom, lett komedie. Men med bismak. For slike forhold arbeider fortsatt mange kvinner under.
2. Pink Floyd The Wall. Veldig ekkel. De maskene er noe av det skumleste jeg har sett i mitt liv.
3. Grizzly Man. Veldig fascinerende, og ganske creepy.
4. Requiem for a Dream. Sterkt gjensyn med filmen som har gjort at jeg aldri, ALDRI har vurdert slankepiller.
5. Moon. JAAAAAAAH! Endelig fikk jeg sett den.
6. Alle andre. Hmmm. Gode skuespillerprestasjoner, men irriterende rollefigurer. Og hva prøvde filmen egentlig å si oss?
7. Døden på Oslo S. Hva skal man si? Jeg var ikke i landet da den kom ut, så jeg så den aldri. Jeg trodde jeg hadde gått glipp av noe stort, men den gang ei.
8. Noises Off. Ganske forlysterlig egentlig. Til tross for at jeg egentlig ikke liker farser.
9. Man on Wire. Fascinerende dokumentar. Litt langdryg, men vel verdt en titt.
10. Alvin og gjengen 2. Jeg hadde sett for meg at jeg skulle begå harakiri, men den var bedre enn fryktet.
11. American History X. Yndlingsfilmen til femtenåringen min, så han ville gjerne se den sammen med meg. Den slipper ikke helt taket, kjenner jeg.
12. The Abyss. Dette var vel fjerde gangen jeg så den. Slutten er helt kårni, men ellers så elsker jeg denne klaustrofobiske filmen. Jeg må bare huske å puste.
13. The Limits of Control. Det Skilpadda sa.
14. Happy-Go-Lucky. Gjensyn. Ikke Mike Leighs beste, men den er ikke så lettbeint som man skulle tro. Og verdens mest creepy kjørelærer.