[Dixie Diner]

Jeg kunne ikke strikke et skjerf engang før jeg møtte krystallklart, venninnen min. Hun er en racer med pinnene og satte seg ned en kveld for å lære meg det. Jeg kunne ikke legge opp masker, INGENTING kunne jeg faktisk. Det første jeg strikket var faktisk en babybukse i ull! Hun hjalp meg igang, ga meg oppskriften og reddet meg når jeg gjorde noe feil. Den ble kjempefin og var lett å strikke, og minsten min brukte den masse som baby. Etterpå strikket jeg to luer, en til eldste og en til yngste, tofargede, flotte luer. Med venninnen min sin hjelp. Jeg strikker helst når jeg er sammen med henne, for da kan hun hjelpe meg når jeg gjør noe feil, og det er ikke så sjelden. Feks, når jeg skal strikke med 4 pinner samtidig, ender jeg ofte opp med den ene pinnen uten masker på, og skjønner ingenting, så da må hun strikke den på igjen for meg.

Men jeg må innrømme at jeg DØR av misunnelse når jeg ser hva feks. amylin, allium og co holder på å strikke, fatter ikke at det går an! Det er en av mine største drømmer å klare å strikke slike ting, men jeg er dårlig på selv-læring når det gjelder sånt, og jeg kan ikke forvente at venner sitter og lærer meg sånne ting hele tiden, de har jo et liv.

Lurer på om jeg skal melde meg på et kurs? Er det dyrt med slike kurs?