[tink]

Tja, egentlig er jeg nok ganske fornøyd i bunn og grunn. Det er selvsagt ikke helt kosher, jeg føler ofte litt på at jeg burde dra fram en skavanke eller et kompleks for ett eller annet i sosiale lag når jenter begynner å krangle om hvem som har størst nese eller for små pupper.

Altså vekta går litt opp og ned 7 kg +-, og dagsformen avhenger litt av hvordan jeg føler meg. Men aller mest henger det sammen med at jeg synes jeg har klær som kler meg og har overskudd til å sette sammen et antrekk som jeg liker i tillegg til å huske/orke å sminke meg og henge på et smykke.

Barna er så små enda at de ikke er så opptatt av kroppslig utseende (5 og 2 år). Storebror liker å se på at jeg sminker meg om morgenen, eller når jeg skal ut - og lurer på hvorfor. Det hender jeg blir svar skyldig. For å gjøre meg fin for pappa sier jeg av og til, men det betyr jo også at jeg ikke er fin nok som jeg er - eller? Barna mine er dessuten gutter, det kan være jeg hadde tenkt mer over det med jentebarn.