[leliane]

Overfor ungene bestreber jeg meg på å ikke snakke stygt om meg selv. Jeg viser kroppen min slik den er, og tar imot alle hyggelige kommentarer fra dem med et smil og stor (ektefølt) takk.

Som normalt slank, objektivt sett, har jeg kun slanket meg én gang i mitt liv. Det var i fjor, da jeg ble kvitt 10 svangerskapskilo i løpet av et halvt år. Det tror jeg ikke ungene merket, faktisk. Men vi snakker nok en del om hva som er sunt, hva som gir energi som varer, og viktigheten av å være aktiv.

Jeg håper det skjer med positive fortegn, men all den tid jeg til tider (lang historie) sliter med selvbildet og en absurd perfeksjonisme når det gjelder egen kropp og utseende, er jeg jo bekymret for det non-verbale som kommuniseres ubevisst, og jeg tenker en del på det.

Tankevekkende tråd, Sitron.