[Mjau]

Jeg håper jeg kan klare å legge kompleksene mine til side og ikke prate om dem til min datter.
Selv er jeg vokst opp med en kjempeflott mamma utseendemessig som alltid har klaget over stor mage og små pupper. Det gjorde faktisk noe med meg selv om det ikke har noe med slanking å gjøre. Jeg har alltid vært opptatt av hvordan magen min ser ut. Puppene har jeg forøvrig alltid vært fornøyd med.

Kjenner at jeg er mye mer komfortabel med utseendet mitt nå enn det jeg var tidligere. til tross for en del kilo mer enn for ti år tilbake.

Det å lære barn til å ikke kommentere andres utseende og kropper negativt tror jeg er veldig viktig. Jeg husker godt kommentarene jeg har fått om kroppen min. Det er ikke mange, og de er kanskje bagatellmessige, men jeg husker dem godt. Som da en venninne av meg påpekte at lårene og leggene mine var store i forhold til resten av kroppen. Da broren til en venninne påpekte at jeg var jo faktisk blitt litt pen med årene jeg og. (var jeg så stygg før da eller?) Og fysioterapeuten!!!! min som da jeg var 15 påpekte mine rare tær, og lurte på om jeg ikke fikk mat hjemme fordi jeg var så tynn.