[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av bønna, her.

Fordi det ligger så masse forventninger i det å gifte seg. Kontra det å være samboere. Jeg tror jeg rett og slett ikke er klar for "livet ut"- perspektivet. Som man får på kjøpet hos i alle fall den eldre generasjonen.

Man trenger ikke å fortelle "den eldre generasjonen" (eller noen andre, for den del) om at man gifter seg. Man kan bare gjøre det uten å si noe, og hvis noen spør om man har samboerkontrakt, kan man svare ja for å slippe mas.

Og jeg synes heller ikke noe om å endre loven slik at samboere og ektepar likestilles. Ikke fordi jeg synes det er viktig for min del at folk skal gifte seg, men fordi jeg ikke liker at man bruker tid og ressurser på å lage to parallelle systemer som dekker det samme, og fordi jeg synes folk skal få velge selv. Et par som ønsker å sees som en juridisk enhet i familiesammenheng kan gå inn på den ordningen vi har for å registrere dette - den som heter ekteskap - og et par som ikke ønsker å gå inn på en slik ordning, kan la det være, og dermed unngå å bli "lovregulert" eller noe sånt. (Av samme grunn var jeg veldig for en kjønnsnøytral ekteskapslov, i stedet for én lov for heterofile par og én for homofile par, fordi det var tåpelig å ha to opplegg som i praksis dekket akkurat det samme.)