[Mjau]

Jeg er vel oppdratt et sted i midten av de to ytterpunktene som nevnes her.
Men jeg ser i ettertid at jeg kunne ha blitt presset litt mer i tiden jeg gikk på ungdomsskole og videregående. Jeg var ganske slapp på skolebenken. Men fikk helt greie karakterer, så hadde jeg skjerpet meg litt kunne jeg gjort det mye bedre.

Det jeg ser som voksen er at motivasjonen min må komme innenfra meg selv. At andre skryter av meg feks, har kun effekt i kort tid, men om jeg finner motivasjonen innenfra er den mye sterkere.

I ung alder tror jeg forøvrig det er mer viktig å fokusere på å gjøre det gøy å tilegne seg kunnskap. Da tror jeg gleden ved å lære nye ting kan følge en gjennom hele livet. Dette ser jeg godt på min eldste niese som er utrolig flink på skolen, og som syns det er gøy.
Jeg tror ikke det er bra hvs det kun fokuseres på resultat. Jeg tror veien er målet, som med så mye annet her i livet. Og å stille krav til tegninger syns jeg kanskje blir litt i overkant. Å tegne skal være terapi og være kreativt utfoldende. Blir det det om det må være korrekt for å være bra?